Championshipklubben Watford FC har i lengre tid vært på utkikk etter en ny manager, ettersom resultatene har uteblitt siden Adrian Bothrooyd gav seg som manager i 2008. Siden den gang har laget som i 06/07 spilte Premier League-fotball, slitt på den nedre delen av tabellen i Championship. Derfor var ikke styret tungbedt når den verdenskjente Football Manager-spilleren Sindre Kolberg meldte interesse for trenerjobben i forrige uke. Og etter noen dager med kontraktsløsing av daværende manager Malky Mackay, tredte nordmannen inn i trenerjobben den 1. Februar.
Malkey Mackay ble løst fra kontrakten med Watford nylig.
I dag morres holdt Kolberg sin første pressekonferanse for klubben, der han påpekte viktigheten av å kunne prestere stabilt på et høyt nivå. Et av lagets store problemer de siste årene har vært nettopp dette, og ved hjelp av et fast lag som holder seg skadefritt over tid, er målet å igjen kunne Premier Leaguefotball i løpet av få år.
Hva spillerkjøp angår, ønsket 30-åringen å være mere tilbaketrukken. Fra kilder i og rundt klubben meldes det at det er interesse fra klubben i å hente Man Uniteds midtbanespiller Darron Gibson på lån, i tillegg til de brasilianske tvillingene Fabio og Rafael fra samme klubb. Fra før er to unggutter fra klubben allerede lånt ut til Watford, nemlig Tom Cleverley og Craig Cathcart.
Klubben starter sin Pre-Season i morgen, og oppdateringer rundt ståa i klubben vil komme etter hver halvspilte sesong.
Da var det omsider klart for sesongstart, etter noen små, kjappe, forberedelser før de første treningskampene. Laget ble grundig sett over, og jeg kom frem til at en plassering midt på tabellen skulle være mulig i min første sesong.
Utenom forventningene styret hadde, hadde jeg selv en indre visjon om å kunne få noen skreller i cupene, og vise at Watford virkelig var på vei tilbake. Selvsagt ikke noe realistisk mål, men det er alltid gøy når det skjer.
Kvalitetsmessig sett kanskje vår jevneste lagdel. DeMerit og Cathcart er soleklare førstevalg i midtforsvaret, med Doyley og Mariappa på hver sin back. Når Cathcart er skadet flytter jeg ofte inn Doyley i midten, og gir Travner eller Hodson sjansen på venstrebacken.
Mange gode spillere på midtbanen, som kan fylle flere roller. Den vanligste 4ern jeg bruker er med Cleverley og Lansbury på venstre og høyre ving, og med Darron Gibson og Ross Jenkins sentralt. En annen konstellasjon som er mye brukt er å flytte Cleverley inn sammen med Gibson, sette Lansbury på venstre, og kjøre med Cowie på høyresiden.
Graham hadde en oppløftende start på sesongen når han scorte to mål borte mot Swanesa, men har gått mye skadet og vil bli forsøkt solgt i Januarvinduet. Siden sesongstart har jeg derfor brukt Hoskins og Ellington sammen på topp, men når målene uteble utover i sesongen, hentet jeg inn kontraktløse Michael Mifsud. Dette gav øyeblikkelig vei i vellingen, og Hoskins-Mifsud med Ellington som 3. Valg har vært brukt etter det.
Har fått blandet suksess med de første overgangene mine i klubben. Gibson gikk rett inn sentralt på midtbanen sammen med Cleverley, mens Mavrogenidis lenge så ut til å bli en vingreserve. Dog har han storspilt sentalt og defensivt på midtbanen i den siste tiden, og er ekstremt effektiv som defensiv playmaker mot gode lag.
Mifsud og Beto ble hentet i starten av Oktober, og hittil er det kun Mifsud som har klart å spille seg til fast plass på laget. Til tross for at han ikke er høyere enn en normal 9. Klassing, scorer han en del mål, men utmerker seg også med flere målgivende pasninger. Beto har på sin side vært en gedigen flopp, og i tillegg til å nesten ikke få spilletid, røk korsbåndet hans like før nyttår, og dermed står jeg med en ubrukelig 35-åring som øyeblikkelig har blitt frigitt av klubben.
Ble bare to treningskamper på oss før sesongen. Like greit egentlig, ettersom jeg i løpet av de to kampene fikk testet de fleste spillerne i mange posisjoner.
Av samtlige medier var vi dømt nord og ned, og en 13. Plass ble sett på som det mest sansynlige. Når halve sesongen er ferdig, er ståa den at jeg innehar 2. Plassen, a poeng med Middelsbrough, men hele ellve (!) bak serieleder Newcastle. Med andre ord vil en plassering i topp 5 være kjempebra når hele sesongen er unnagjort. Jeg tør ikke ha for store forhåpninger, nå som både Lansbury og Cleverley forsvinner uten at vi har midler til å fornye lånekontraktene deres.
Noe av det mest givende med de første måndene i klubben, er den gode lagmoralen. Vi kommer ofte tilbake etter å ha ligget under, og har opptil flere ganger tatt med oss poeng i kamper der det har sett svært stygt ut. På en annen side sliter vi når vi leder selv, og gir bort en del poeng fordi vi ikke klarer å holde på rimelige trygge ledelser.
Alle spillerne har gjort sitt til at sesongen har vært en braksuksess hittil. Unge Scott Loach i målet har tidvis spilt veldig bra, og fremover på banen har Michael Mifsud og Will Hoskins virkelig funnet tonen sammen, etter en noe skrantende start. Hele midtbanen med Gibson, Cleverley og Lansbury har spilt over all forventning, og at de to sistnevnte pluss Craig Cathcart forsvinner, blir et tungt slag for klubben. Forhåpentligvis vil vi klare å signere dem på fast tid om vi rykker opp.
De tre første matchene ble så å si walkover, etter at det B-preget mannskap slo ut alle de tre League 1-lagene på rekke og rad. Dog måtte jeg ha straffespark mot Gillingham, men når jeg hadde dominert såpass kraftig spillermessig ville noe annet enn avansement vært høyst ufortjent.
4. Rundekampen mot Portsmouth trodde jeg virkelig at jeg kunne vinne, med tanke på deres begredelige form i Premier League. Faktisk skilte det kun to ligaplasseringer fra førsteplassen min i Championship, til Portsmouths 19. Plass i Premier League, på det tidspunktet. Jeg sparte flere av de beste spillerne mine i den forhenværende kampen mot Sheffield Wednesday, og satset alt på kampen mot de blå på Fratton Park.
Men optimismen min ble kjapt snudd til skuffelse. Portsmouth tok ledelsen 2-0 før det var spilt 10 minutter, og når Dioup la på til 3-0 midtveis i første omgang, så det svært mørkt ut for avansement. Riktig nok reduserte Cleverley noen sekunder før pause, men når de siste 45 minuttene kun gikk bort på håpløse skuddforsøk og stanging mot et godt Pompey-forsvar, var det ikke annet enn rett og rimelig at Dioups andre scoring for dagen satte kronen på verket.
Dermed endte ligacupeventyret i 4. Runde, mot et Portsmouthlag som tydeligvis hadde prikket inn dagsformen. Michael Mifsud, som vanligvis driver motstandernes forsvar til vanvid med løpene sine, ble markert helt ut av kampen, og når Pompey var effektive fikk vi oss en sikkerlig leksjon i både forsvars og angrepsspill.
Kort oppsummert innehar jeg 2. Plassen i The Championship, kom meg til 4. Runde i Ligacupen, og skal møte Sunderland i FA-Cupen som første kamp i 2010.
__________________ Dette er Eek, FootballUnlimiteds eneste smiley med dykkersyke.
Spennende lagvalg. Og imponerende resultater. Snur du uavgjort-kampene til seier er du uten tvil seriemester ved endt sesong. Alt kan vel bare peke oppover?
Tabell (Fikk ikke med Newcastle av en eller annen rar grunn)
Sesongen var nærmest prikkfri før jul, men etter julenissens inntog i Watford har det ikke gått like prikkfritt for seg. Det har svingt fra fantastisk spill, til spill som har gjort at jeg vil trekke meg på flekken. Dette er ting som 0-3 for Ipswich og 4-0 over Newcastle.
Når jeg skal oppsummere sesongen, så gjenstår det enda å klare å prestere på et høyt, stabilt nivå over tid. Klubbens økonomi blir bedre, så å hente inn nye spillere er ikke umulig. Derfor kan jeg også kvitte meg med noe daukjøtt slik at sjansene for opprykk blir enda bedre.
Uansett har dette vært en læresesong for hele laget, der potensialet vårt virkelig har blitt vist. Hoskins og Mifsud har begge vist seg som klassespisser, mens Lansbury og Gibson begge har vist at de har en fremtid i en større klubb enn Watford.
Kvalifisering til Premier League:
09.05.10 Bristol City 0-0 Watford 12.05.10 Watford 3-1 Bristol City (Lansbury, Cleverley, Eustace)
Opprykksfinale:
24.05.10 Reading 3-2 Watford (Hoskins, Lansbury)
Utrolig skuffende at vi ikke klarer å rykke opp, når vi leder 2-0 til det gjenstår ti minutter av kampen. Før det hadde Lansbury og Hoskins gitt oss ledelsen, begge på langskudd, og vi var på full vei mot Premier League.
Men så begynner alvoret å synke inn, og Jay DeMerit taper først en hodeduell på corner, før han slipper mannen sin fri på bakerste stolpe. Begge inngripene ender med mål i mot, og når et sluttkjørt Watford får 3-2 i mot seg helt på tampen av 2. Ekstraomgang, er det så surt at jeg bare får lyst til å grine.
Det jeg tar med meg, er en tre strålende gjennomførte kamper, der vi slipper motstanderne til lite sjanser, selv om vi slipper inn fire mål. Bortekampen i Bristol var en knokkelmatch der ingen av lagene skapte det helt store, men på hjemmebane feide jeg bort all motstand, og hadde flere skudd i stengene.
Å skulle vinne mot Sunderland var på papiret en vanskelig oppgave, og vi var sterkt underlegne spillermessig i begge oppgjørene, selv om vi fikk med oss 1-1 fra hjemmebane.
Når vi deretter skulle slå dem borte, ble det tøft når de gikk opp i ledelsen, men når vi leda 3-2 midtveis i andre omgang begynte jeg å snuse på en sensasjon, men dessverre holdt ikke kreftene helt til mål, og det endte med 3 nye baklengs på litt over en halvtime.
Priser:
Årets spiller:
Darron Gibson. Han har vært den jevneste av alle spillerne, og når han i tillegg virkelig har fått i gang målformen, er det få som kan true han sikkerlig. Bla. har han de sykeste langskuddene jeg noen gang har sett, og så å si alle scoringene hans kommer etter at han har klint til fra nærmere 35 meter, ute i returrommet.
2 plass: Will Hoskins (Spiss)
3 plass: Ross Jenkins (Midtbane)
Årets nykommer:
Michael Mifsud. Han har fått mye tillit siden han ankom klubben i Oktober, og har periodevis bøttet inn mål. Har vært ganske ujevn, men på sitt beste er han en av klubbens aller beste og viktigste spillere. Har en stor fart, og bommer så å si aldri alene med keeper.
(For de som lurer på det: På denne lista tar jeg kun med permanente kjøp, slik at Darron Gibson ikke var aktuell her)
Årets junior
Helt klart Ross Jenkins. Unggutten har imponert stort i de fleste kampene han har spilt,og utmerker seg spesielt i storkampene. Har full kontroll begge veier hver gang, og scorer i tillegg en del mål. Bak han finner vi keeper Scott Loach, som i siste del av sesongen spilte veldig godt, men som slet rundt juletider, og som sjeldent holder buret rent.
2. Plass: Scott Loach (Keeper)
3 Plass: Billy Gibson (Ving)
Årets mål:
Det har vært mange flotte langskudd denne sesongen, men valget av årets mål blir mest fordi det var så veldig viktig.
Vi hadde hatt en god periode med mange seire, før vi kom ned på jorda med tap for Ipswich og uavgjort mot Boro, som vi etter poengdelingen lå likt med. Siden rødtrøyene vant tidligere på dagen var vi nødt til å slå West Bromwich, som kom snikende bakfra, og som kunne frata oss tredjeplassen med seier.
Vi spiller en elendig kamp, og keeper Loach er ene og alene grunnen til at vi ikke ligger under med fem allerede til pause. Hjemmelaget skapte mindre utover i kampen, ettersom jeg skifta til en mere defensiv formasjon etterhvert, men likevel kom man ikke i fra at noe annet enn seier til WBA hadde vært ufortjent.
I ren frustrasjon over å ikke skape en målsjanse, hiver jeg ut en svak Don Cowie, og setter inn 19 år gamle Billy Gibson. Og når klokka passerer 83 minutter, får han ballen på 30 meter, og fyrer av en prosjektil som bankes inn helt nede i hjørnet bak en forfjamset keeper. Klassescoringen førte til at vi vant kampen 1-0, og på den måten sikret oss den viktige 3. Plassen i kvalifiseringsspillet.
Laget jeg i hovedsak har brukt (4-4-2):
Scott Loach
Lloyd Doyley
Jay DeMerit
Craig Cathcart
Adrian Mariappa
Henri Lansbury
Darron Gibson
Ross Jenkins
Tom Cleverley
Will Hoskins
Michael Mifsud
__________________ Dette er Eek, FootballUnlimiteds eneste smiley med dykkersyke.
Huff, synd du ikke rykket opp. Men uansett gratulerer med en veldig god sesong. Med økonomien på bedringens vei og et stadig bedre og mer samspilt lag kan jo dette bare gå en vei vel?
Forresten! Hvordan er det med spillerne på lån? Tror du du har muligheter for å låne dem videre?
Får håpe det, men er ikke sikker. Gibson og Lansbury signerte 12-måneders lånekontrakter sist, og blir en stund. Cleverley har jeg også et håp om å beholde, men skulle ikke forundre meg om United kaller han tilbake, så god som han har vært.
__________________ Dette er Eek, FootballUnlimiteds eneste smiley med dykkersyke.